Utenfor kjellerinngangen og verkstedporten var det gjort en litt uheldig ombygging i gamle dager. Det hadde vært et betongtak over disse dørene. Da trevarefabrikken flyttet, og kjelleren ble gjort om til vanlige rom, ble det tatt noen avgjørelser som for oss førte til råte og asbestsanering. Det var samme betonggulv som i resten av huset, slik at når betongen blir kald ute, trekker kulda inn. Dette kalles kuldebro. Da de kuttet vekk taket som var utendørs, lot de det være igjen ca 50 cm betong ute. Den kledde de med sponplater og blikkbeslag. Den ene kjellerveggen fikk litt murpuss, den andre fikk eternittplater. Så da alt måtte rives fordi det var råttent under blikket, så måtte også asbesten bort.
Så måtte betongen som stakk utenfor ytterveggene isoleres på alle sider, så kles med treverk for å sikre lufting under det nye blikket.
Til slutt ble det lagt på takpapp, som sikrer at vannet ikke finner veien inn i huset eller gjør annen ugang.
Simen har vel brukt nesten 3 uker på dette, mens Henrik har fått jobbe inne med å bytte vinduer, bygge toalett i 2 etg og gjøre ferdig listing.
Under dette “taket” over kjellerdørene får vi elektrikeren til å montere spotter. Det er stor stas med slikt på Gjøvik. Og vi får en veldig fin fasade mot hovedveien.
Da har vi nådd en liten milepæl: All kledning er revet og alle veggene er etterisolert og vindtettet. På siste veggen lå “overraskelsen”. Under noen blikkbeslag var alt råttent, men heldigvis var ikke veggene innenfor rammet av råte.
Litt lekting igjen utendørs, men idag trakk tømrerene inn for å bytte ut stuevinduene, det kom et kraftig regnvær og da er det ikke like gøy å jobbe på stilaset ute.
Rørleggeren kom, jobbet iherdig en dag eller så, og ble så borte igjen.
Dusjhjørnet er kommet opp i hjørnet, skroget til servantskapet kom seg på veggen.Doen står alene inne i hjørnet, badekaret er ennå ikke ankommet.
De var visst fryktelig travle, slik håndverkere kan ha det med å være. Da er det behagelig at noen andre har ansvar for å mase på dem hvis det skulle bli nødvendig. Det blir spennende å se om det kommer opp flere baderomsmøbler til neste uke. Doen i kjelleren er fortsatt ikke reparert, og ingen vet hva som egentlig feiler den. Fortsettelse følger.
Endeveggen på tilbygget kan kalles nordveggen, og på innsiden av denne ligger det nye gjesterommet. Henrik og Simen har tenkt langsiktig da de jobbet inne i vinter, for tilbygget trenger ikke å tilleggsisoleres utenfra. De hadde i det stille isolert rommene innenfra, fordi takutspringet var så kort, så det var ikke bra at veggen kom så mye lenger ut enn der den var i dag. Men kledningen skal skiftes, og den var revet på noen timer.
Bak ytterkledningen dukket det opp en ny ytterkledning i en lys blåfarge. Her ser man restene av at det var trapp opp fra kjelleren og inngang på denne veggen da de drev vindusfabrikk her. Simen hadde også gjort en annen oppdagelse: Det var ingen vindsperre på denne veggen. I vinter hadde de oppdaget litt vindpapp på innsiden mellom stenderne, som var montert etter at kledningen var spikret opp. Teorien vår er at tilbygget ble bygget samtidig med resten av huset, men bare som et uisolert skall med ytterkledning slik garasjer og uthus bygges. Så har tilbygget blitt bygget om til bad og entre da vindusfabrikken flyttet til Hunndalen. Da har de bare isolert fra innsiden, lagt på ny ytterkledning og bygget semivindtett bad.
Nå står veggen klar med vindtett duk, klar for sløyfer og lekter.
At vi gleder oss til å få hage er ikke noe vi har jobbet veldig hardt for å skjule. Vi har øvd oss litt denne våren på både å bruke uteområdet og på å gjøre hagearbeid. Riktignok er det Gunn som har stått for det meste av beskjæring av busker og trær, – innen hun var ferdig med hagesaksa var det bare noen triste ripsbusker og et overgrodd bringebærkratt igjen å klippe på.
Pause med boller og kaffe. Reidun klipper de gamle ripsbuskene. Det var ikke så veldig vanskelig da de fleste grenene var døde uansett.
Jeg hadde lenge fabulert om å grave opp noen hvitveis for å plante i hagen, men fant ut at det ikke var nødvendig. Hvitveis og blåveis vokser som ugress i hele nabolaget, og det er allerede flere små tuer med blomster som titter opp av plenen i Øverbyvegen.
Blant bringebærbuskene dukket det opp et kratt med krokus. Gunn mener det er fordi den forrige huseieren må ha forsøkt å kaste dem, og så har de plantet seg selv.
Vi har til og med stekt vafler på gårdsplassen, og Oda har lekt ved siden av nabobarna en liten stund. De har trampoline i hagen.
Mye av arbeidet som må til for å få et gammelt inngangsparti og deler av en bod til å huse et moderne bad er allerede gjort og blitt kommentert tidligere. Derfor inneholder dette innlegget strengt tatt kun de aller siste stegene som forandrer rommet til nettopp vårt baderom.
Rør, avløp og trekkerør til elektrisk anlegg var på plass. Gulv og flytsparkel med fall til sluk er kommentert tidligere. Neste oppgave var å bygge vegger. Og innerst i veggen er det faktisk tre, også omtalt som rupanel.
Utenpå treveggene ble det festet plater, usikker på om dette kalles våtromsplater eller membranplater. Mer membran må i hvert fall påføres utenpå, særlig i skjøter.
Våtromsplater. Legg gjerne merke til boksene i taket som markerer hvor spotene skal være. Tømreren har dessuten begynt å legge takpanel. Rundt slukene er gulvet slipt for å skape (ytterligere?) fall.
Asle hadde fått beskjed av noen på jobben om at det lønte seg å ta bilder av veggene etter at membran var påført. Han fikk aldri utdypet hvorfor, eller nøyaktig hva han burde ta bilder av. Derfor var det disse bildene som ble tatt:
Dusjhjørnet innerst litt til venstre for midten av bildet.
Rørene er opplegg til vaskemaskin tror jeg. Vasken til venstre i bildet.
Firkanten rett frem blir vindu. I hjørnet til høyre dusjhjørne.
En observant leser vil legge merke til at i mellomtiden er også takpanelet ferdig montert, og spotene på plass.
Neste steg er åpenbart flislegging. Jeg var innom mens mureren jobbet en dag. Han satt der med laserapparat til å markere hvor flisene skulle på plass, og satte små plastgreier eller noe sånt i fugene. Tydeligvis begynner man nederst ved gulvet og legger en hel runde nederst først før man bygger seg videre oppover.
En hel runde med fliser nederst mot gulvet.
Bildet viser hjørnet der do og badekar skal stå. En kan skimte noe plastgreier i fugene.
Pakkene med fliser. Vi (eller kanskje bare Reidun) var litt spente på om vi hadde klart å bestille riktige fliser.
Mureren hadde på eget initiativ bestilt små fliser til dusjsonen for å få bra fall mot sluk antar jeg. Utover det var det ingen av oss som hadde fantasi eller overskudd til å planlegge noe kunstferdig mosaikk, ulike fliser på ulike vegger, kontrastvegger etc. Det blir de samme flisene på alle vegger og de samme på hele gulvet.
Mureren kan skimtes til venstre i bildet. Halvveis ferdig med gulvet.
Når så badet er ferdig flislagt håper vi rørleggeren kommer og monterer baderomsmøblene. Og kanskje skrur på vannet igjen.
Og fikser doen i kjelleren som på et eller annet vis gikk i stykker da de måtte flytte den for å komme til de gamle avløpsrørene…
Stillas rundt et hus markerer for alvor at det er arbeider i gang. Det har ikke vært så lett å se at huset i Øverbyvegen rehabiliteres, i hvert fall ikke når Asle hele tiden har fjernet hvert minste spor av avfall som ellers kunne hopet seg opp. Men nå er det ikke lengre noen tvil.
Tømrerne i gang med å sette opp stillas en litt kald mandags formiddag.
Ferdigmalt ytterpanel ligger i stabler på gårdsplassen, vinduene i garasjen, alt er klart for den nye fasaden som skal komme. Når det gjelder det gamle venter vi i spenning på at de skal begynne å rive kledningen. Et av de store spørsmålene ved dette prosjektet har hele tiden vært som følger:
Det har blitt så store forandringer inne nå, og mange av ideene og planene er allerede blitt til virkelighet. Da er det litt morsomt å finne frem bildene som ble tatt den dagen vi overtok huset.
Asle sørget for at det ble rask overtakelse. Han syntes det passet så bra å gjøre unna det praktiske mens han fortsatt var hjemme i omsorgspermisjon, og satte dato til slutten av september uten å blunke. Det er mulig det satt en bankfunksjonær i sentrum av Gaupne og rev seg litt i håret. Men det gikk bra, vi sendte papirer frem og tilbake med posten, tok oss en liten tur ned til sekretærene og andre tidligere jobbkollegaer på Lillekollen for å få vitneunderskrifter, og lån og penger på riktige kontoer var på plass i god tid før fristen.
På selve dagen for overtakelse var møtte vi den forrige huseieren, én av hennes sønner, i tillegg til megleren som kom og hjalp oss med utfylling av protokollen. Med på kjøpet fikk vi en omvisning og litt historie om huset, hvordan det hadde blitt bygget og senere ombygget. Noe av dette har blitt nevnt i tidligere tekster. Jeg har likevel laget en liten stikkordsliste.
Huset var husbankfinansiert. Et av kravene for å få lån her var at huset skulle inneholde flere boenheter, og at én kunne leies ut. De første årene var det derfor tomannsbolig, med familien som bygget huset i 1. etasje, og en familie (noen slektninger) i 2. etasje.
Tilbygget og kjelleren tjente som verksted for en trevarefabrikk med flere ansatte. Det ble sagt at dette var forløperen til Natre.
Det er støpt betongdekke mellom kjeller og 1. etasje.
Det ble gjort større ombygging på 60-/70-tallet. I en tegning i et av prospektene har jeg skissert inn noe av opprinnelig planløsning slik vi fikk det fortalt.
En tom vei som peker ned mot Mjøsa.
Vi ble igjen litt etter at de andre hadde reist, for å kikke litt på egenhånd, og puste ut.
Noen dager etter overtakelse fikk vi etter forespørsel en pose med gardinopphengklyper og nok en fjernkontroll til garasjeporten. Etter dette har vi i grunn ikke hatt kontakt med tidligere huseier. Vi sa de var velkomne hvis de ville komme en tur og se hvordan vi har fått det, og det står vi ved.
det gamle venter vi i spenning på at de skal begynne å rive kledningen. Et av de store spørsmålene ved dette prosjektet har hele tiden vært som følger:
