Riktig fall

Det er viktig å ha fall til sluk på et bad. Hvis ikke blir vannet stående for lenge på ett sted på gulvet, og det er ikke bra. Så detaljert er min kunnskap om dette emnet.

Mureren har nå arbeidet der det skal bli bad. En kveld fant Asle det som så ut som mange små biter av linjaler eller tommestokker.

Disse bitene har blitt satt utover på ulike steder på gulvet, og så har det blitt brukt et slags lasermål til å beregne eller kontrollere fall mot sluk. Bitene som ble satt utover tror jeg er støpt/sparklet ned i gulvet. Dette var hvor detaljert jeg forstod forklaringen jeg fikk av tømreren om hvordan de gjør det. Og det så dessuten ut til at de hadde slipt akkurat rundt selve slukåpningene. Håper det blir fall mot sluk. Det hadde vært bra.

Under er et par bilder til fra bad og gang.

Råd fra svigermor

Jeg har aldri vært glad i å luke i blomsterbed. Derfor passer det meg helt utmerket med en gammel og romslig hage med stor (dog noe humpete) gressplen og et par busker og trær.

Roser utenfor vinterhagen.

I forrige uke var det noen usedvanlig varme vårdager.  Jeg har derfor fulgt rådet fra svigermor om å kaste litt snø på planter som er utsatt for tørke. Særlig rosebusken kan få for lite vann når vårsola kommer, i følge svigermor. I tillegg til rosene foran vinterhagen fikk det lille plommetreet, to store rhododendron og et syrintre samme behandling.

 

Syrintreet lengst fremme til venstre i bildet. Plommetreet skimtes ute på plenen til høyre for vinterhagen.

I dag ser det slik ut på Gjøvik igjen:

Så hvor mye det hadde for seg er ikke godt å si. Men været er som det pleier å være om våren her. Og enkelte ganger er det kanskje godt at noe holder seg forutsigbart og gjenkjennelig.

Du, dere, dette gulvet…

Det var nok litt av hvert i dette huset vårt som kunne kalles å ha holdt ut sin levetid, gått ut på dato eller blitt slitt med tiden. Men gulvene tilhørte ikke denne kategorien. Både på kjøkkenet, i stua og TV-stua kunne en tydelig se at den forrige eieren hadde vernet godt om eikeparketten. Dette hadde vært et hus der en satte fra seg uteskoene på vinylgulvet i yttergangen og tok filttøflene på om man skulle videre inn. En kunne knapt se at gulvet var brukt, det var nesten ikke riper eller merker noen steder. Derfor var vår plan å beholde parketten i stedet for å legge om til nytt og moderne gulv.

Før byggestart. Fra hjørnet på TV-stua inn mot kjøkken/gang.

Men. Så skulle vi rive noen vegger. Fjerne en stolpe. Det ble et par sår i gulvet, og vi tenkte med oss selv at da kan man ta noen biter fra parketten et annet sted og lappe det sammen.

Særlig Henrik spurte forsiktig flere ganger om vi ikke hadde tenkt på å kanskje rive gulvet og legge nytt…? Til slutt var rørleggeren også på banen og forklarte at han kunne legge rørene under gulvet på kjøkkenet i stedet for å kasse det inn i gangen i kjelleren. Så da blir det laminatgulv fra byggevarehuset i både kjøkken og gang.

Gulvet ble revet i sin helhet dagen etter vi hadde gitt klarsignal. En liten bit av parketten ligger nå lagret i garasjen og skal brukes i dukkestuen jeg innbiller meg at jeg skal snekre på egenhånd neste år.

Som ofte skjer under utgravinger dukket det opp rester etter husets historie også under kjøkkengulvet. Et gammelt avløp, og et felt med betong. Vi ble fortalt ved overtakelse at badet i 1. etasje opprinnelig lå i det hjørnet, så det stemmer ganske bra.

Betong øverst i bildet, nede til høyre i spalten er et gammelt avløp.

 

 

Kjøkkenet som nesten ble for lite

Jeg har et vagt minne av at vi stod og diskuterte plasseringen av skilleveggen med dobbeldør da vi var i huset med min kjære bror for å lage plantegninger.  Det var en god stund før noe som helst ble påbegynt i huset. Vi diskuterte så mangt både den og påfølgende dager, og mens det stod på virket det mer viktig å bestemme seg for hvor skapene skulle stå og kjøleskapet plasseres, enn akkurat hvor det burde settes opp en vegg. Jeg husker vi kom frem til at veggen ikke nødvendigvis måtte stå der foldedøra stod, men at det kunne være gunstig med mer plass på kjøkkenet. Etter dette snakket vi ikke mer om den veggen.

Derfor ble den nye veggen naturlig nok satt akkurat der den forrige hadde stått. Den stod godt der, i fred og ro lenge uten at noen reflekterte over hvor den befant seg. Først etter at jeg og Julie hadde tatt en utflukt til Skreia for å snakke om og planlegge kjøkkenet begynte jeg å ta stilling til om det i det hele tatt ble plass til innredningen på rommet slik det var avgrenset. Det ble det jo selvfølgelig ikke. Omtrent 60 cm kunne en få å snirkle seg rundt benken for å komme frem til dobbeltdøra.

Min første skisse for å illustrere størrelsen på kjøkkenet og hva vi så for oss. Komfyren har byttet plassering i ettertid.

Heldigvis ventet vi ikke med å detaljplanlegge kjøkkenet til etter at veggplater og takplater var satt på plass. Eller ventet med å sjekke til kjøkkeninnredningen ble montert. Vi var redd det skulle være mye jobb å flytte reisverket til veggen. Men kort tid etter at jeg hadde diskutert det hele med Henrik hadde byggeleven fra videregående, som hadde praksis og var med på prosjektet Ø41, flyttet hele veggen. Så nå står den slik bildet under viser. Den lille stripen med Biri-tapet som blir til overs blir tatt vare på og forsøkt benyttet til å skjøte på den nye veggen. Mer om det en annen gang.

Vårtegn

Det har vært en lang vinter, slik det bruker å være på Innlandet. I hvert fall etter vår erfaring, som vi henter fra de siste 2 årene bosatt i distriktet. Vi har hele denne mørke og kalde tiden stort konsentrert om det som er inne i huset. Nå har det endelig vært noen dager med sol, plussgrader i opptil flere timer om dagen og snøsmelting langs husveggen. Jeg bestemte meg derfor for å kikke litt ute, for vi har jo faktisk fått en hage med på kjøpet her i Øverbyvegen.

Jeg hadde tenkt å se hvor snøen smelter først om våren der i hagen vår, men la merke til at det var kommet noen små knopper på enkelte trær og busker. De jobber i det stille med å gjøre seg klare til våren.

På kvelden begynte det riktignok å snø igjen. Satser på det går greit med busken likevel, de har nå stått der noen år, så dette er nok ikke første vårsnøen de opplever.

Flere rør

Asle rakk å ta bilder på badet etter at rørleggeren hadde lagt opp rør til vann og avløp inne på badet, og før det var lagt isolasjon på gulvet. Vi har tenkt det kan være greit å gå tilbake og se på noen av disse bildene før vi skrur altfor mye i veggene, særlig inne på gjesterommet.

En hilsen fra byggeåret

I gulvet under TV-/peisestua, der det nye inngangspartiet nå blir, lå det en hilsen fra 1958. Tømrerne fant det da de rev opp gulvbordene. Vi antar det ble lagt der av dem som bygget huset en gang i tiden.

Vi lurer litt på om det beste er å få “våre” tømrere til å signere med sine navn og årstall og legge alt tilbake i huset igjen.

Det var ingenting i boksen. Sa de i hvert fall.

 

Gamle rør i 2.etg

Huset hadde ingen do i 1.etg, bare et lite kott i kjelleren og et litt større kott i 2.etg (1,5×1,5m). Det holdt å prøve ut doen i 2 etg én gang før jeg bestemte meg for at dette også måtte fornyes. Samtidig hadde jeg en følelse av at det er lurt å skifte avløpet fra 2.etg og ned i kjelleren. Henrik åpnet veggen i 1 etg, og rørleggeren så på tilstanden. Det skulle ikke koste så mye med nytt rør, og det er jo når veggen er åpen det er lurt å bytte. Tilstanden på røret i 2.etg var ikke super.

Det har jo vært en utleiebolig i 2.etg, og det ser ut til at jeg har funnet ut hvor kjøkkenet stod. Da de koblet fra kjøkkenet og pusset opp huset satte det bare en fille i åpningen på avløpet og lukket igjen veggen. Denne delen av avløpet er høyere enn doen i 2.etg, så den har bare en luftefunksjon for å forhindre vakuum. Men greit å bli kvitt de gamle støpejernsrørene, og få inn noe som er “nytt og moderne”.

Avløpsrøret bak kjøkkenveggen i 1 etg

Så nå står doen der da, alene uten vasken. Den venter bare på siste tur ut av huset for innlevering på miljøstasjonen. Denne koster nok mer enn 70 kr å kaste, som er prisen for en søppelsekk.

Skjelettet i tilbygget

Nå er det nye skjelettet i tilbygget ferdig. Denne delen av huset var, som vi har vært inne på tidligere, preget av mange rare løsninger. Det har gått med mange timer til oppretting av veggene, utforing, og forsøk på å gjøre det hele til noen akseptable rom. Isolasjonen var noe lurvete enkelte steder, så det har blitt en del flikking og pynting av den også. Jeg tror Henrik var temmelig lei da han endelig var ferdig, – det er arbeid som ikke synes så godt mens man holder på, så når en går igjen for dagen kan det nesten se ut til at man ikke har gjort noen ting. Jeg lurte på om de var blitt så lei at de ville slutte med rehabilitering og bare bygge nytt fremover. Simen påstod at han har vært borti mye verre.

Dillearbeidet er langt på vei over, så det går nok raskt fremover fra nå.

Vi ønsker å sette inn større vinduer i gjesterommet og gangen, og heller ha to vinduer i stedet for tre i veggen til høyre i begge bildene ovenfor. Da åpningen skulle endres i høyden medførte det behov for å kappe og skjøte for å beholde stabilitet i veggen. Dessverre ingen gode før-bilder tilgjengelig, men en ser blanding av nye og gamle stolper på bildet under til høyre.

Bare rør

Denne lille oppdateringen legges kun ut for å dokumentere at det er lagt avløpsrør til det nye badet i tilbygget. Asle har tatt bildene, og jeg vet ikke helt nøyaktig hvor bildene er tatt eller hvilke avløp de avbilder. Det jeg vet er at rørleggeren kom og brukte hullene som var boret i betongdekket til å føre avløpsrørene ned i taket på verkstedet i kjelleren. Og skal så koble dem på avløpet som leder alt i det kommunale kloakksystemet vil jeg anta.

Vi var lengre usikre på om det skulle la seg gjøre å få nok fall til avløp slik vi hadde tegnet opp plasseringen av dusj og badekar. Dette fordi en del av inngangspartiet som skulle bygges inn i badet var betong støpt rett på bakken. Etter nøyere oppmåling var det under 1 m det var snakk om, og de har åpenbart fått det til likevel. Avløpene til badet passerte i taket i verkstedet også da vi kjøpte huset, så vi gjør ingen endringer ved å plassere dem her.