Vi hadde fryktet at det var bærende konstruksjoner i den ene veggen av kjøkkenets gamle glassvegg. Nå som det meste som skulle rives ut her er fjernet kan det se ut til at vi får rett.
I den gamle peisestuen kom det gamle panelet frem bak veggplatene. Det var ikke så pent lenger, så vi kommer til å gjemme det bak vår samtids veggplater, MDF, eller mjøspanel.
Det frister ikke å ha en stolpe stående midt inne på kjøkkenet, vi har bedt Henrik og Simen pent om de ikke kan legge en drager i taket i stedet. Den ligger foreløpig ute på gårdsplassen, og Asle er litt bekymret for at traktoren som brøyter oppkjørselen skal rygge på den og punktere.
Tilbygget
Angivelig har tilbygget vært en del av huset helt siden det ble oppført i 1958, men hadde i følge de forrige eierne en annen funksjon da. I det som nå er kjellerstue var det et trelastverksted eller noe slikt, nedre del av tilbygget hadde en lignende funksjon, og det gikk en trapp opp til 1. etasje. Om det var et lukket bygg med vegger og tak eller helt åpent er litt uklart. Vi husker ikke helt hva som ble sagt om dette ved overtakelse. Men inngangen til selve huset var ved mellomgangen til trappehuset, og selve tilbygget ble gjort om til del av boligen da huset ble bygget om på 60-tallet en gang.
Det var en annen tid da, og det dukket opp litt snodige løsninger etter hvert som rivearbeidene skred frem.
På bildet under ser en til høyre det som var inngangen ved overtakelse, til venstre den opprinnelige inngangen. Ledningen som er trukket mellom dørene er til ringeklokka.
Hva er det dette taket hviler på? Bæring eller ikke bæring.
Som nevnt dukket det opp noen løsninger som fremstod noe hjemmesnekrede. Og det var kanskje akkurat det de var. Dette var jo tross alt en trevareforretning, og antakelig ønsket de å levere materialer selv. Kanskje hadde de litt rester til overs. I alle fall ble det brukt plank og dragere som ikke var lange nok, så det måtte skjøtes litt her og der. Henrik ble nok litt frustrert over stolpene som dukket opp, og ba om å få rive seg inn til taket slik at han kunne få bedre oversikt. Vi gikk med på det, og det var kanskje like greit.
Før de hadde revet seg ned til takbjelkelaget var ideen å legge opp en ståldrager som erstatning for tidligere bærekonstruksjoner. Imidlertid var det én eneste bærestolpe (i tillegg til yttervegger så klart) som materialiserte seg i midten av stolpemylderet. Det skulle derfor være tilstrekkelig å erstatte denne med en ny bærestolpe, og ellers rydde bort resten av virvaret. Sier de som har greie på det.