Litt feilskjær må en regne med, særlig når det blir mange muntlige beskjeder. Noen av oss vil hevde at den ene misforståelsen var nær ved å få alvorlige konsekvenser, mer om det i et avsnitt under.
Skyvedøren
Et av de første avvikene fra planen inkluderte imidlertid en skyvedør. Ganske passende. I vår forrige leilighet, den første boligen vi eide, gjorde vi svært lite oppussing. Da vi endelig gjorde det var det like før vi flyttet og solgte. så vi fikk ikke så mye nytte av arbeidet selv. Stuen var stor fordi en vegg som opprinnelig hadde skilt stuen og soverom nr 2 var fjernet av tidligere eiere, og vi hadde lenge snakket om å sette opp en vegg med dobbel skyvedørsåpning for å få et gjesterom/kontor. Vi gikk omsider til innkjøp av dører og karm, og overtalte både min bror og min far til å hjelpe til. Det ingen av oss hadde innsikt nok til å forstå var at karmer selges i én størrelse (høyde) og må kappes til å passe den døren man har kjøpt. Først da karmen var ferdig montert i veggen ble det åpenbart at dørbladene vi hadde ikke passet i karmen slik den var satt opp. Det lå betydelig med arbeid bak å sette opp den veggen, Asle og Torbjørn hadde i prosessen til og med tatt seg bryet med å bore i stykker en strømledning og mørklagt hele leiligheten. På et eller annet vis greide min far, som hadde bestilt dører og karm i utgangspunktet, å få tak i nye dørblad som passet karmen. Jeg tror vi hadde bestilt de høyeste dørene for å få størst mulig åpning, men kan alltids ha greid å legge inn feil bestilling, akkurat det husker jeg ikke. Uansett var det ingen av oss som tenkte at det var noen annen mulighet enn at man fikk karm og dørblader som passet sammen, så der lærte vi noe nytt.
Det var ikke helt det samme som skjedde denne gangen. Da karmen var satt på plass i åpningen så det slik ut:
Det er ikke så lett å få frem på bildet,
men åpningen passer til dørblad på 70 cm. Ikke overbevisende god etterlevelse av prinisippet om universell utforming.
Jeg trodde det hele skyldtes en misforståelse fordi jeg overbrakte beskjed om hvilke bredder vi ønsket på dørene over telefon, dette igjen fordi det var en del jeg trengte å forklare angående noen andre dører som skulle bestilles i bredde 70 cm. Imidlertid har vi fått beskjed om at det bare var en feilbestilling fra firmaets side, og de tar kostnadene. Karmen ble montert på gulvet, og de hadde selv undret seg over bredden da den ble satt på plass. Den er revet igjen nå.
En do på gulvet.
Det holdt på å bli langt mer alvorlig da avløpshullet til toalettet på badet ble boret. Asle var nær ved å få vegghengt vannklosett.
Kanskje er det det folk pleier å bestille når de pusser opp badet sitt. Med den største selvfølgelighet ble det kjerneboret slik at avløpet kunne plasseres inne i veggen.
Så mange gode argumenter for hvorfor det er bedre å ha doen stående på gulvet enn hengende på veggen har vi vel ikke. Bortsett fra at jeg husker at når vannet forsvant på Vestlandet så kunne vi helle vann rett i cisternen med en bøtte og dermed fortsatt spyle på vanlig vis. Hvor vi fikk det vannet fra og hvorfor vannet var borte i utgangspunktet husker jeg riktignok ikke.
Da misforståelsen ble oppklart prøvde Asle å være diplomatisk, men Henrik kunne nok høre skuffelsen i telefonsamtalen. De stod på og fikk tak i kjerneboreren igjen slik at det kunne bores et nytt hull.