Author: Asle Lundene Gladhaug

En henger med søppel

Det har blitt mange kvelder med å laste opp avfall i februar. Akkurat nå er vi i en periode med lite riving, men det blir mye igjen når hele ytterkledningen og alle vinduene skal byttes.

Siden det ble så mye mer riving enn vi trodde da badet skulle ut, leide jeg en container på 10 kbm. Den fylte jeg 2 ganger med trevirke. Jeg var så heldig at den fikk plass utenfor kjellerdøra, så Henrik kunne kaste mye av trevirket rett i containern.

Gjøvik er en by hvor alt gjøres på dagtid, slik at noen kveldsåpen miljøstasjon finnes ikke. Men hver onsdag er plassen på Raufoss åpen, og plassen i Gjøvik er åpen lørdager. Jeg tror jeg har kjørt ca 15 lass med trevirke og søppel på en måned.

På gårdsplassen har jeg fremdeles en haug med badegulvs-betong, armeringsjern med varmekabler, baderomsplater og det første “klor-parafin-vinuet” som må leveres som spesialavfall. Og badekaret har ikke fått siste reis ennå.

Strøm på vei

Elektrikeren har vært innom noen småturer i prosjektet. Han var innom første dagen for å koble ut alt i 1.etg, og han la opp byggestrøm rett fra sikringsboksen. Så kom han tilbake å kobla ut 2.etg da maleren skulle jobbe der. Men endelig kom han for å bygge noe. Vi var innom huset alle sammen på søndag, siden alle lampepunkt, stikkontakter og lysbrytere skulle markeres. Her var det mange snublefeller framover, og jeg tenkte på Oda Isabel og Julie sittende ved kjøkkenbordet som fjortiser uten nok stikkontakter til å holde oversikt over livet og lekser.

Selv ville jeg ha lysbrytere i strategisk høyde:

Men i ettertid har jeg fått vite at standardhøyde for lysbrytere er 100 cm over gulvet, markert med blå boks til lysbryteren.

Når strømmen skal legges som skjult anlegg (inne i veggen) velger elektrikeren absolutt korteste vei for alle ledninger. Da borrer han seg gjennom stendere, gulv og tak for å få strømmen på rett vei.

Her har han latt seg inspirere til å legge inn en liten sving på strømmen, uvisst hvorfor. Nå håper vi at vi har tenkt på alle behov for strøm på kjøkkenet, også til framtidens laptop og mobiltelefon.

Inngangsdøra

Den viktigste endringen vi gjør i ombyggingen er å flytte inngangsdøra. Reidun og Torbjørn hadde vært på privat visning og fikk ideen allerede da. Jeg var på den ordinære visningen, og var litt skeptisk til å flytte inngangen. På visningen var det fin sol ute, og da var det varmt og stille i kroken der det var uteplatting. Følelsen av at det skulle være inngang her virket litt fremmed.

Bildene viser hvordan det så ut i høst, da Oda var med for å rive plattingen foran vinduet i TV-stua.

Hensikten med å flytte inngangen er å få kort vei mellom badet i 1.etg og trappa opp i 2.etg. Opprinnelig måtte man ut i en kald gang for å komme inn på badet, og ved å bygge badet der den kalde gangen var, kan man ha et ekstra gjesterom der badet var, samtidig som veien fra soverommene i 2.etg bare går i varme rom. I tillegg er jeg vant til at kjøkkenet er hovedrommet i huset, nesten som en kommandosentral. Da er det naturlig å komme utenfra via en entre rett inn i kjøkkenet. Som bonus blir kjøkkenet større og vi får vedovnen inn på kjøkkenet.

Ytterdøra er etablert, og tømreren valgte å sette døra til venstre i vindusåpningen. Vi hadde ikke tenkt på annen plassering enn der vinduet var, så dette ser bra ut. Fagfolk har best følelse med de praktiske løsningene. Døra blir byttet med ny dør når oppussinga er ferdig.

 

Men hvor skal døra fra entreen inn i kjøkkenet stå? Jeg hadde tegnet inn døra litt til venstre for ytterdøra, slik at man naturlig går videre inn mot kjøkkenet. En dag jeg kom innom fra jobb var veggen bygget, og da var døra plassert i siktlinja mellom ytterdøra og vinduet på kjøkkenet. Ser bra ut.

Bildet til venstre viser åpning for døra videre inn på kjøkkenet. Bildet til høyre viser den opprinnelige innerkledningen før vinduet ble fjerna og døra satt inn. Vi gjemmer panelen med ny og moderne Mjøspanel (ferdigmalte plater)

Kjøkkenbenken fra 60 tallet

Kjøkkenet var bygget i to omganger. Første delen bestod av en Evalet seksjon med over skap. Denne var satt i en liten del av kjøkkenet, og her hadde det vært bad da huset var nytt. Så ble det lagt parkett i stua, kjøkkenet og TV-stua. Da ble kjøkkenet utvidet med flere skuffer og skap. Benkeplata var av god gammel “Respatex” kvalitet som egentlig burde vært spesialavfall da den havnet i restavfallsdunken på miljøstasjonen. Nå er kjøkkenet historie, men en “liten” ting ble tatt vare på. Toppen på Evalet-benken.Reidun vil gjerne bruke denne i det nye kjøkkenet, og har en intensjonsavtale med kjøkkenprodusenten at det skal forsøkes. Jeg har iallefall demontert alle skuffer og skap, kjørt på miljøstasjonen og kastet det meste i tredunken. Men altså; ståltoppen er demontert og står i garasjen og venter på våren.

Hva kan dette badekaret brukes til?

Dette badekaret har gjort en stor innsats gjennom mange år, og skal hedres med et nytt og meningsfylt liv. Foreløpig siste tur skjer snart, og da går turen til Øvre Skjerven gård og alle de tørste kuene og kalvene som henger rundt der oppe. Kanskje får badekaret den store gleden av å bli fylt med friskt vann for å være vanntrau for tørste kuer om sommeren på Gjøvik. Dette er det storbonden på gården som bestemmer.

Alternativet for badekaret hadde vært å havne her, i en 40 fots conteiner på Dokka for å bli fylt opp med flytende sink hvis behovet melder seg. Her er det mange kompiser som har endt sine dager.

 

Heldigvis er det bare et stykke metall som er formet til å fylle vann i, så et badekar bryr seg vel egentlig ikke. Men fint at det kan brukes til noe.