Rørleggeren kom, jobbet iherdig en dag eller så, og ble så borte igjen.
De var visst fryktelig travle, slik håndverkere kan ha det med å være. Da er det behagelig at noen andre har ansvar for å mase på dem hvis det skulle bli nødvendig. Det blir spennende å se om det kommer opp flere baderomsmøbler til neste uke. Doen i kjelleren er fortsatt ikke reparert, og ingen vet hva som egentlig feiler den. Fortsettelse følger.
At vi gleder oss til å få hage er ikke noe vi har jobbet veldig hardt for å skjule. Vi har øvd oss litt denne våren på både å bruke uteområdet og på å gjøre hagearbeid. Riktignok er det Gunn som har stått for det meste av beskjæring av busker og trær, – innen hun var ferdig med hagesaksa var det bare noen triste ripsbusker og et overgrodd bringebærkratt igjen å klippe på.
Jeg hadde lenge fabulert om å grave opp noen hvitveis for å plante i hagen, men fant ut at det ikke var nødvendig. Hvitveis og blåveis vokser som ugress i hele nabolaget, og det er allerede flere små tuer med blomster som titter opp av plenen i Øverbyvegen.
Blant bringebærbuskene dukket det opp et kratt med krokus. Gunn mener det er fordi den forrige huseieren må ha forsøkt å kaste dem, og så har de plantet seg selv.
Vi har til og med stekt vafler på gårdsplassen, og Oda har lekt ved siden av nabobarna en liten stund. De har trampoline i hagen.
Mye av arbeidet som må til for å få et gammelt inngangsparti og deler av en bod til å huse et moderne bad er allerede gjort og blitt kommentert tidligere. Derfor inneholder dette innlegget strengt tatt kun de aller siste stegene som forandrer rommet til nettopp vårt baderom.
Rør, avløp og trekkerør til elektrisk anlegg var på plass. Gulv og flytsparkel med fall til sluk er kommentert tidligere. Neste oppgave var å bygge vegger. Og innerst i veggen er det faktisk tre, også omtalt som rupanel.
Utenpå treveggene ble det festet plater, usikker på om dette kalles våtromsplater eller membranplater. Mer membran må i hvert fall påføres utenpå, særlig i skjøter.
Asle hadde fått beskjed av noen på jobben om at det lønte seg å ta bilder av veggene etter at membran var påført. Han fikk aldri utdypet hvorfor, eller nøyaktig hva han burde ta bilder av. Derfor var det disse bildene som ble tatt:
En observant leser vil legge merke til at i mellomtiden er også takpanelet ferdig montert, og spotene på plass.
Neste steg er åpenbart flislegging. Jeg var innom mens mureren jobbet en dag. Han satt der med laserapparat til å markere hvor flisene skulle på plass, og satte små plastgreier eller noe sånt i fugene. Tydeligvis begynner man nederst ved gulvet og legger en hel runde nederst først før man bygger seg videre oppover.
Mureren hadde på eget initiativ bestilt små fliser til dusjsonen for å få bra fall mot sluk antar jeg. Utover det var det ingen av oss som hadde fantasi eller overskudd til å planlegge noe kunstferdig mosaikk, ulike fliser på ulike vegger, kontrastvegger etc. Det blir de samme flisene på alle vegger og de samme på hele gulvet.
Når så badet er ferdig flislagt håper vi rørleggeren kommer og monterer baderomsmøblene. Og kanskje skrur på vannet igjen.
Og fikser doen i kjelleren som på et eller annet vis gikk i stykker da de måtte flytte den for å komme til de gamle avløpsrørene…
Stillas rundt et hus markerer for alvor at det er arbeider i gang. Det har ikke vært så lett å se at huset i Øverbyvegen rehabiliteres, i hvert fall ikke når Asle hele tiden har fjernet hvert minste spor av avfall som ellers kunne hopet seg opp. Men nå er det ikke lengre noen tvil.
Ferdigmalt ytterpanel ligger i stabler på gårdsplassen, vinduene i garasjen, alt er klart for den nye fasaden som skal komme. Når det gjelder det gamle venter vi i spenning på at de skal begynne å rive kledningen. Et av de store spørsmålene ved dette prosjektet har hele tiden vært som følger:
Det har blitt så store forandringer inne nå, og mange av ideene og planene er allerede blitt til virkelighet. Da er det litt morsomt å finne frem bildene som ble tatt den dagen vi overtok huset.
Asle sørget for at det ble rask overtakelse. Han syntes det passet så bra å gjøre unna det praktiske mens han fortsatt var hjemme i omsorgspermisjon, og satte dato til slutten av september uten å blunke. Det er mulig det satt en bankfunksjonær i sentrum av Gaupne og rev seg litt i håret. Men det gikk bra, vi sendte papirer frem og tilbake med posten, tok oss en liten tur ned til sekretærene og andre tidligere jobbkollegaer på Lillekollen for å få vitneunderskrifter, og lån og penger på riktige kontoer var på plass i god tid før fristen.
På selve dagen for overtakelse var møtte vi den forrige huseieren, én av hennes sønner, i tillegg til megleren som kom og hjalp oss med utfylling av protokollen. Med på kjøpet fikk vi en omvisning og litt historie om huset, hvordan det hadde blitt bygget og senere ombygget. Noe av dette har blitt nevnt i tidligere tekster. Jeg har likevel laget en liten stikkordsliste.
Huset var husbankfinansiert. Et av kravene for å få lån her var at huset skulle inneholde flere boenheter, og at én kunne leies ut. De første årene var det derfor tomannsbolig, med familien som bygget huset i 1. etasje, og en familie (noen slektninger) i 2. etasje.
Tilbygget og kjelleren tjente som verksted for en trevarefabrikk med flere ansatte. Det ble sagt at dette var forløperen til Natre.
Det er støpt betongdekke mellom kjeller og 1. etasje.
Det ble gjort større ombygging på 60-/70-tallet. I en tegning i et av prospektene har jeg skissert inn noe av opprinnelig planløsning slik vi fikk det fortalt.
Noen dager etter overtakelse fikk vi etter forespørsel en pose med gardinopphengklyper og nok en fjernkontroll til garasjeporten. Etter dette har vi i grunn ikke hatt kontakt med tidligere huseier. Vi sa de var velkomne hvis de ville komme en tur og se hvordan vi har fått det, og det står vi ved.
Det er viktig å ha fall til sluk på et bad. Hvis ikke blir vannet stående for lenge på ett sted på gulvet, og det er ikke bra. Så detaljert er min kunnskap om dette emnet.
Mureren har nå arbeidet der det skal bli bad. En kveld fant Asle det som så ut som mange små biter av linjaler eller tommestokker.
Disse bitene har blitt satt utover på ulike steder på gulvet, og så har det blitt brukt et slags lasermål til å beregne eller kontrollere fall mot sluk. Bitene som ble satt utover tror jeg er støpt/sparklet ned i gulvet. Dette var hvor detaljert jeg forstod forklaringen jeg fikk av tømreren om hvordan de gjør det. Og det så dessuten ut til at de hadde slipt akkurat rundt selve slukåpningene. Håper det blir fall mot sluk. Det hadde vært bra.
Jeg har aldri vært glad i å luke i blomsterbed. Derfor passer det meg helt utmerket med en gammel og romslig hage med stor (dog noe humpete) gressplen og et par busker og trær.
I forrige uke var det noen usedvanlig varme vårdager. Jeg har derfor fulgt rådet fra svigermor om å kaste litt snø på planter som er utsatt for tørke. Særlig rosebusken kan få for lite vann når vårsola kommer, i følge svigermor. I tillegg til rosene foran vinterhagen fikk det lille plommetreet, to store rhododendron og et syrintre samme behandling.
I dag ser det slik ut på Gjøvik igjen:
Så hvor mye det hadde for seg er ikke godt å si. Men været er som det pleier å være om våren her. Og enkelte ganger er det kanskje godt at noe holder seg forutsigbart og gjenkjennelig.
Det var nok litt av hvert i dette huset vårt som kunne kalles å ha holdt ut sin levetid, gått ut på dato eller blitt slitt med tiden. Men gulvene tilhørte ikke denne kategorien. Både på kjøkkenet, i stua og TV-stua kunne en tydelig se at den forrige eieren hadde vernet godt om eikeparketten. Dette hadde vært et hus der en satte fra seg uteskoene på vinylgulvet i yttergangen og tok filttøflene på om man skulle videre inn. En kunne knapt se at gulvet var brukt, det var nesten ikke riper eller merker noen steder. Derfor var vår plan å beholde parketten i stedet for å legge om til nytt og moderne gulv.
Men. Så skulle vi rive noen vegger. Fjerne en stolpe. Det ble et par sår i gulvet, og vi tenkte med oss selv at da kan man ta noen biter fra parketten et annet sted og lappe det sammen.
Særlig Henrik spurte forsiktig flere ganger om vi ikke hadde tenkt på å kanskje rive gulvet og legge nytt…? Til slutt var rørleggeren også på banen og forklarte at han kunne legge rørene under gulvet på kjøkkenet i stedet for å kasse det inn i gangen i kjelleren. Så da blir det laminatgulv fra byggevarehuset i både kjøkken og gang.
Gulvet ble revet i sin helhet dagen etter vi hadde gitt klarsignal. En liten bit av parketten ligger nå lagret i garasjen og skal brukes i dukkestuen jeg innbiller meg at jeg skal snekre på egenhånd neste år.
Som ofte skjer under utgravinger dukket det opp rester etter husets historie også under kjøkkengulvet. Et gammelt avløp, og et felt med betong. Vi ble fortalt ved overtakelse at badet i 1. etasje opprinnelig lå i det hjørnet, så det stemmer ganske bra.
Jeg har et vagt minne av at vi stod og diskuterte plasseringen av skilleveggen med dobbeldør da vi var i huset med min kjære bror for å lage plantegninger. Det var en god stund før noe som helst ble påbegynt i huset. Vi diskuterte så mangt både den og påfølgende dager, og mens det stod på virket det mer viktig å bestemme seg for hvor skapene skulle stå og kjøleskapet plasseres, enn akkurat hvor det burde settes opp en vegg. Jeg husker vi kom frem til at veggen ikke nødvendigvis måtte stå der foldedøra stod, men at det kunne være gunstig med mer plass på kjøkkenet. Etter dette snakket vi ikke mer om den veggen.
Derfor ble den nye veggen naturlig nok satt akkurat der den forrige hadde stått. Den stod godt der, i fred og ro lenge uten at noen reflekterte over hvor den befant seg. Først etter at jeg og Julie hadde tatt en utflukt til Skreia for å snakke om og planlegge kjøkkenet begynte jeg å ta stilling til om det i det hele tatt ble plass til innredningen på rommet slik det var avgrenset. Det ble det jo selvfølgelig ikke. Omtrent 60 cm kunne en få å snirkle seg rundt benken for å komme frem til dobbeltdøra.
Heldigvis ventet vi ikke med å detaljplanlegge kjøkkenet til etter at veggplater og takplater var satt på plass. Eller ventet med å sjekke til kjøkkeninnredningen ble montert. Vi var redd det skulle være mye jobb å flytte reisverket til veggen. Men kort tid etter at jeg hadde diskutert det hele med Henrik hadde byggeleven fra videregående, som hadde praksis og var med på prosjektet Ø41, flyttet hele veggen. Så nå står den slik bildet under viser. Den lille stripen med Biri-tapet som blir til overs blir tatt vare på og forsøkt benyttet til å skjøte på den nye veggen. Mer om det en annen gang.
Det har vært en lang vinter, slik det bruker å være på Innlandet. I hvert fall etter vår erfaring, som vi henter fra de siste 2 årene bosatt i distriktet. Vi har hele denne mørke og kalde tiden stort konsentrert om det som er inne i huset. Nå har det endelig vært noen dager med sol, plussgrader i opptil flere timer om dagen og snøsmelting langs husveggen. Jeg bestemte meg derfor for å kikke litt ute, for vi har jo faktisk fått en hage med på kjøpet her i Øverbyvegen.
Jeg hadde tenkt å se hvor snøen smelter først om våren der i hagen vår, men la merke til at det var kommet noen små knopper på enkelte trær og busker. De jobber i det stille med å gjøre seg klare til våren.
På kvelden begynte det riktignok å snø igjen. Satser på det går greit med busken likevel, de har nå stått der noen år, så dette er nok ikke første vårsnøen de opplever.