Du, dere, dette gulvet…

Det var nok litt av hvert i dette huset vårt som kunne kalles å ha holdt ut sin levetid, gått ut på dato eller blitt slitt med tiden. Men gulvene tilhørte ikke denne kategorien. Både på kjøkkenet, i stua og TV-stua kunne en tydelig se at den forrige eieren hadde vernet godt om eikeparketten. Dette hadde vært et hus der en satte fra seg uteskoene på vinylgulvet i yttergangen og tok filttøflene på om man skulle videre inn. En kunne knapt se at gulvet var brukt, det var nesten ikke riper eller merker noen steder. Derfor var vår plan å beholde parketten i stedet for å legge om til nytt og moderne gulv.

Før byggestart. Fra hjørnet på TV-stua inn mot kjøkken/gang.

Men. Så skulle vi rive noen vegger. Fjerne en stolpe. Det ble et par sår i gulvet, og vi tenkte med oss selv at da kan man ta noen biter fra parketten et annet sted og lappe det sammen.

Særlig Henrik spurte forsiktig flere ganger om vi ikke hadde tenkt på å kanskje rive gulvet og legge nytt…? Til slutt var rørleggeren også på banen og forklarte at han kunne legge rørene under gulvet på kjøkkenet i stedet for å kasse det inn i gangen i kjelleren. Så da blir det laminatgulv fra byggevarehuset i både kjøkken og gang.

Gulvet ble revet i sin helhet dagen etter vi hadde gitt klarsignal. En liten bit av parketten ligger nå lagret i garasjen og skal brukes i dukkestuen jeg innbiller meg at jeg skal snekre på egenhånd neste år.

Som ofte skjer under utgravinger dukket det opp rester etter husets historie også under kjøkkengulvet. Et gammelt avløp, og et felt med betong. Vi ble fortalt ved overtakelse at badet i 1. etasje opprinnelig lå i det hjørnet, så det stemmer ganske bra.

Betong øverst i bildet, nede til høyre i spalten er et gammelt avløp.

 

 

Kjøkkenet som nesten ble for lite

Jeg har et vagt minne av at vi stod og diskuterte plasseringen av skilleveggen med dobbeldør da vi var i huset med min kjære bror for å lage plantegninger.  Det var en god stund før noe som helst ble påbegynt i huset. Vi diskuterte så mangt både den og påfølgende dager, og mens det stod på virket det mer viktig å bestemme seg for hvor skapene skulle stå og kjøleskapet plasseres, enn akkurat hvor det burde settes opp en vegg. Jeg husker vi kom frem til at veggen ikke nødvendigvis måtte stå der foldedøra stod, men at det kunne være gunstig med mer plass på kjøkkenet. Etter dette snakket vi ikke mer om den veggen.

Derfor ble den nye veggen naturlig nok satt akkurat der den forrige hadde stått. Den stod godt der, i fred og ro lenge uten at noen reflekterte over hvor den befant seg. Først etter at jeg og Julie hadde tatt en utflukt til Skreia for å snakke om og planlegge kjøkkenet begynte jeg å ta stilling til om det i det hele tatt ble plass til innredningen på rommet slik det var avgrenset. Det ble det jo selvfølgelig ikke. Omtrent 60 cm kunne en få å snirkle seg rundt benken for å komme frem til dobbeltdøra.

Min første skisse for å illustrere størrelsen på kjøkkenet og hva vi så for oss. Komfyren har byttet plassering i ettertid.

Heldigvis ventet vi ikke med å detaljplanlegge kjøkkenet til etter at veggplater og takplater var satt på plass. Eller ventet med å sjekke til kjøkkeninnredningen ble montert. Vi var redd det skulle være mye jobb å flytte reisverket til veggen. Men kort tid etter at jeg hadde diskutert det hele med Henrik hadde byggeleven fra videregående, som hadde praksis og var med på prosjektet Ø41, flyttet hele veggen. Så nå står den slik bildet under viser. Den lille stripen med Biri-tapet som blir til overs blir tatt vare på og forsøkt benyttet til å skjøte på den nye veggen. Mer om det en annen gang.

Strøm på vei

Elektrikeren har vært innom noen småturer i prosjektet. Han var innom første dagen for å koble ut alt i 1.etg, og han la opp byggestrøm rett fra sikringsboksen. Så kom han tilbake å kobla ut 2.etg da maleren skulle jobbe der. Men endelig kom han for å bygge noe. Vi var innom huset alle sammen på søndag, siden alle lampepunkt, stikkontakter og lysbrytere skulle markeres. Her var det mange snublefeller framover, og jeg tenkte på Oda Isabel og Julie sittende ved kjøkkenbordet som fjortiser uten nok stikkontakter til å holde oversikt over livet og lekser.

Selv ville jeg ha lysbrytere i strategisk høyde:

Men i ettertid har jeg fått vite at standardhøyde for lysbrytere er 100 cm over gulvet, markert med blå boks til lysbryteren.

Når strømmen skal legges som skjult anlegg (inne i veggen) velger elektrikeren absolutt korteste vei for alle ledninger. Da borrer han seg gjennom stendere, gulv og tak for å få strømmen på rett vei.

Her har han latt seg inspirere til å legge inn en liten sving på strømmen, uvisst hvorfor. Nå håper vi at vi har tenkt på alle behov for strøm på kjøkkenet, også til framtidens laptop og mobiltelefon.

Kjøkkenbenken fra 60 tallet

Kjøkkenet var bygget i to omganger. Første delen bestod av en Evalet seksjon med over skap. Denne var satt i en liten del av kjøkkenet, og her hadde det vært bad da huset var nytt. Så ble det lagt parkett i stua, kjøkkenet og TV-stua. Da ble kjøkkenet utvidet med flere skuffer og skap. Benkeplata var av god gammel “Respatex” kvalitet som egentlig burde vært spesialavfall da den havnet i restavfallsdunken på miljøstasjonen. Nå er kjøkkenet historie, men en “liten” ting ble tatt vare på. Toppen på Evalet-benken.Reidun vil gjerne bruke denne i det nye kjøkkenet, og har en intensjonsavtale med kjøkkenprodusenten at det skal forsøkes. Jeg har iallefall demontert alle skuffer og skap, kjørt på miljøstasjonen og kastet det meste i tredunken. Men altså; ståltoppen er demontert og står i garasjen og venter på våren.