Utenfor kjellerinngangen og verkstedporten var det gjort en litt uheldig ombygging i gamle dager. Det hadde vært et betongtak over disse dørene. Da trevarefabrikken flyttet, og kjelleren ble gjort om til vanlige rom, ble det tatt noen avgjørelser som for oss førte til råte og asbestsanering. Det var samme betonggulv som i resten av huset, slik at når betongen blir kald ute, trekker kulda inn. Dette kalles kuldebro. Da de kuttet vekk taket som var utendørs, lot de det være igjen ca 50 cm betong ute. Den kledde de med sponplater og blikkbeslag. Den ene kjellerveggen fikk litt murpuss, den andre fikk eternittplater. Så da alt måtte rives fordi det var råttent under blikket, så måtte også asbesten bort.
Så måtte betongen som stakk utenfor ytterveggene isoleres på alle sider, så kles med treverk for å sikre lufting under det nye blikket.
Til slutt ble det lagt på takpapp, som sikrer at vannet ikke finner veien inn i huset eller gjør annen ugang.
Simen har vel brukt nesten 3 uker på dette, mens Henrik har fått jobbe inne med å bytte vinduer, bygge toalett i 2 etg og gjøre ferdig listing.
Under dette “taket” over kjellerdørene får vi elektrikeren til å montere spotter. Det er stor stas med slikt på Gjøvik. Og vi får en veldig fin fasade mot hovedveien.
Da har vi nådd en liten milepæl: All kledning er revet og alle veggene er etterisolert og vindtettet. På siste veggen lå “overraskelsen”. Under noen blikkbeslag var alt råttent, men heldigvis var ikke veggene innenfor rammet av råte.
Litt lekting igjen utendørs, men idag trakk tømrerene inn for å bytte ut stuevinduene, det kom et kraftig regnvær og da er det ikke like gøy å jobbe på stilaset ute.
Endeveggen på tilbygget kan kalles nordveggen, og på innsiden av denne ligger det nye gjesterommet. Henrik og Simen har tenkt langsiktig da de jobbet inne i vinter, for tilbygget trenger ikke å tilleggsisoleres utenfra. De hadde i det stille isolert rommene innenfra, fordi takutspringet var så kort, så det var ikke bra at veggen kom så mye lenger ut enn der den var i dag. Men kledningen skal skiftes, og den var revet på noen timer.
Bak ytterkledningen dukket det opp en ny ytterkledning i en lys blåfarge. Her ser man restene av at det var trapp opp fra kjelleren og inngang på denne veggen da de drev vindusfabrikk her. Simen hadde også gjort en annen oppdagelse: Det var ingen vindsperre på denne veggen. I vinter hadde de oppdaget litt vindpapp på innsiden mellom stenderne, som var montert etter at kledningen var spikret opp. Teorien vår er at tilbygget ble bygget samtidig med resten av huset, men bare som et uisolert skall med ytterkledning slik garasjer og uthus bygges. Så har tilbygget blitt bygget om til bad og entre da vindusfabrikken flyttet til Hunndalen. Da har de bare isolert fra innsiden, lagt på ny ytterkledning og bygget semivindtett bad.
Nå står veggen klar med vindtett duk, klar for sløyfer og lekter.
Stillas rundt et hus markerer for alvor at det er arbeider i gang. Det har ikke vært så lett å se at huset i Øverbyvegen rehabiliteres, i hvert fall ikke når Asle hele tiden har fjernet hvert minste spor av avfall som ellers kunne hopet seg opp. Men nå er det ikke lengre noen tvil.
Tømrerne i gang med å sette opp stillas en litt kald mandags formiddag.
Ferdigmalt ytterpanel ligger i stabler på gårdsplassen, vinduene i garasjen, alt er klart for den nye fasaden som skal komme. Når det gjelder det gamle venter vi i spenning på at de skal begynne å rive kledningen. Et av de store spørsmålene ved dette prosjektet har hele tiden vært som følger:
Det har blitt så store forandringer inne nå, og mange av ideene og planene er allerede blitt til virkelighet. Da er det litt morsomt å finne frem bildene som ble tatt den dagen vi overtok huset.
Asle sørget for at det ble rask overtakelse. Han syntes det passet så bra å gjøre unna det praktiske mens han fortsatt var hjemme i omsorgspermisjon, og satte dato til slutten av september uten å blunke. Det er mulig det satt en bankfunksjonær i sentrum av Gaupne og rev seg litt i håret. Men det gikk bra, vi sendte papirer frem og tilbake med posten, tok oss en liten tur ned til sekretærene og andre tidligere jobbkollegaer på Lillekollen for å få vitneunderskrifter, og lån og penger på riktige kontoer var på plass i god tid før fristen.
På selve dagen for overtakelse var møtte vi den forrige huseieren, én av hennes sønner, i tillegg til megleren som kom og hjalp oss med utfylling av protokollen. Med på kjøpet fikk vi en omvisning og litt historie om huset, hvordan det hadde blitt bygget og senere ombygget. Noe av dette har blitt nevnt i tidligere tekster. Jeg har likevel laget en liten stikkordsliste.
Huset var husbankfinansiert. Et av kravene for å få lån her var at huset skulle inneholde flere boenheter, og at én kunne leies ut. De første årene var det derfor tomannsbolig, med familien som bygget huset i 1. etasje, og en familie (noen slektninger) i 2. etasje.
Tilbygget og kjelleren tjente som verksted for en trevarefabrikk med flere ansatte. Det ble sagt at dette var forløperen til Natre.
Det er støpt betongdekke mellom kjeller og 1. etasje.
Det ble gjort større ombygging på 60-/70-tallet. I en tegning i et av prospektene har jeg skissert inn noe av opprinnelig planløsning slik vi fikk det fortalt.
En tom vei som peker ned mot Mjøsa.
Vi ble igjen litt etter at de andre hadde reist, for å kikke litt på egenhånd, og puste ut.
Noen dager etter overtakelse fikk vi etter forespørsel en pose med gardinopphengklyper og nok en fjernkontroll til garasjeporten. Etter dette har vi i grunn ikke hatt kontakt med tidligere huseier. Vi sa de var velkomne hvis de ville komme en tur og se hvordan vi har fått det, og det står vi ved.
Jeg har fremdeles 150 kg med rødt stål i hagen. Den ble bestilt da det så ut til at det var masse bæring i den delen av huset der vi skulle flytte badet. Når man fikk revet nok, var det ingenting av bæringen man trengte, og man trengte iallefall ikke ståldrager. Mulig den blir med tømrerne videre til neste oppdrag, jeg har betalt den, men trenger den ikke
Fra dagene da det virket som mest håpløst
Dette var alt som trengtes for å få til bæring. Ny undergurt og en stolpe (for syns skyld, siden det ble vegg der uansett)
Tirsdag morgen, på vei til jobb etter påskeferie. Oda er levert i barnehagen, og veien over Vardalsåsen føles lang. Men jeg har fått noe å tenke på; Henrik skal bestille ytterkledning, gjerne nå, og lurer på hvilken farge vi skal ha. For vi har tenkt å kjøpe oss ut av et stort ansvar med enebolig, nemlig å male huset. Nå kan man få kjøpt ferdigmalt kledning. Huset er grønt i dag, og det ligger ganske anonymt til ved veien. Veggene vi ser fra veien ligger mot nord og øst, så det er alltid skygge på huset fra veien.
Vi har mange valg, og akkurat nå virker det klokest å velge akkurat denne:
Etter råd fra svigerfar la vi en svart papp rundt fargen, og stod i hagen og så på fargen, så på huset, så på fargen, så på huset og så bare bli forvirret.
Fargen er grønn empirie, så får vi se om faspanelet leveres med denne fargen, og om det ser ut ca slik vi tror
Endelig vår. Slik ser det ut en kveld i starten av april.
Vinduene i gamle gangen er tatt ut, og det er gjort klart for å sette inn de nye vindene når kledningen rives. Det ligger igjen mye grus fra den glatte tiden i mars.
det gamle venter vi i spenning på at de skal begynne å rive kledningen. Et av de store spørsmålene ved dette prosjektet har hele tiden vært som følger:
