Category: Uncategorized

Vi fikk levert alle vinduene fra Natre 3 uker etter at de ble bestilt, altså lenge før de skulle brukes. En stor pall med vinduer ble satt rett i garasjen sammen med verandadøra som ble  båret av 2 sterke tømrerer og meg selv. Stuevinduet var for stort, så det + 2 andre vinduer ble stående igjen ute. Presenning ble lagt over og pallen støttet opp. Men står den stødig når vinden kastes ned fra Vardalsåsen? En evig bekymring. Vinduene kom rett før vi skulle ha byggemøte i mars, stuevinduet måtte stå igjen ute.

Men nå er det ryddetid i Ø41, og Henrik fikk spørsmål om ikke det store vinduet kunne bæres inn før påske. Jeg har store planer om å rydde og koste hele gårdsplassen i påska. Vinduet ble båret inn idag.

Så nå står vinduet trygt inne, og venter på at gutta skal rive hele ytterkledningen og sette inn nye vinder.

Bekymring nr 2? Jeg fikk spørsmål av mamma om det største vinduet kunne åpnes. Vi hadde ikke tenkt over om det gamle kunne åpnes, men vi hadde jo bestilt likt. Svaret? Ja, det kan åpnes og pusses innenfra.

I gulvet under TV-/peisestua, der det nye inngangspartiet nå blir, lå det en hilsen fra 1958. Tømrerne fant det da de rev opp gulvbordene. Vi antar det ble lagt der av dem som bygget huset en gang i tiden.

Vi lurer litt på om det beste er å få “våre” tømrere til å signere med sine navn og årstall og legge alt tilbake i huset igjen.

Det var ingenting i boksen. Sa de i hvert fall.

 

Huset hadde ingen do i 1.etg, bare et lite kott i kjelleren og et litt større kott i 2.etg (1,5×1,5m). Det holdt å prøve ut doen i 2 etg én gang før jeg bestemte meg for at dette også måtte fornyes. Samtidig hadde jeg en følelse av at det er lurt å skifte avløpet fra 2.etg og ned i kjelleren. Henrik åpnet veggen i 1 etg, og rørleggeren så på tilstanden. Det skulle ikke koste så mye med nytt rør, og det er jo når veggen er åpen det er lurt å bytte. Tilstanden på røret i 2.etg var ikke super.

Det har jo vært en utleiebolig i 2.etg, og det ser ut til at jeg har funnet ut hvor kjøkkenet stod. Da de koblet fra kjøkkenet og pusset opp huset satte det bare en fille i åpningen på avløpet og lukket igjen veggen. Denne delen av avløpet er høyere enn doen i 2.etg, så den har bare en luftefunksjon for å forhindre vakuum. Men greit å bli kvitt de gamle støpejernsrørene, og få inn noe som er “nytt og moderne”.

Så nå står doen der da, alene uten vasken. Den venter bare på siste tur ut av huset for innlevering på miljøstasjonen. Denne koster nok mer enn 70 kr å kaste, som er prisen for en søppelsekk.

Litt feilskjær må en regne med, særlig når det blir mange muntlige beskjeder. Noen av oss vil hevde at den ene misforståelsen var nær ved å få alvorlige konsekvenser, mer om det i et avsnitt under.

Skyvedøren

Et av de første avvikene fra planen inkluderte imidlertid en skyvedør. Ganske passende. I vår forrige leilighet, den første boligen vi eide, gjorde vi svært lite oppussing. Da vi endelig gjorde det var det like før vi flyttet og solgte. så vi fikk ikke så mye nytte av arbeidet selv. Stuen var stor fordi en vegg som opprinnelig hadde skilt stuen og soverom nr 2 var fjernet av tidligere eiere, og vi hadde lenge snakket om å sette opp en vegg med dobbel skyvedørsåpning for å få et gjesterom/kontor. Vi gikk omsider til innkjøp av dører og karm, og overtalte både min bror og min far til å hjelpe til. Det ingen av oss hadde innsikt nok til å forstå var at karmer selges i én størrelse (høyde) og må kappes til å passe den døren man har kjøpt. Først da karmen var ferdig montert i veggen ble det åpenbart at dørbladene vi hadde ikke passet i karmen slik den var satt opp. Det lå betydelig med arbeid bak å sette opp den veggen, Asle og Torbjørn hadde i prosessen til og med tatt seg bryet med å bore i stykker en strømledning og mørklagt hele leiligheten. På et eller annet vis greide min far, som hadde bestilt dører og karm i utgangspunktet, å få tak i nye dørblad som passet karmen. Jeg tror vi hadde bestilt de høyeste dørene for å få størst mulig åpning, men kan alltids ha greid å legge inn feil bestilling, akkurat det husker jeg ikke. Uansett var det ingen av oss som tenkte at det var noen annen mulighet enn at man fikk karm og dørblader som passet sammen, så der lærte vi noe nytt.

Det var ikke helt det samme som skjedde denne gangen. Da karmen var satt på plass i åpningen så det slik ut:

Det er ikke så lett å få frem på bildet,

men åpningen passer til dørblad på 70 cm. Ikke overbevisende god etterlevelse av prinisippet om universell utforming.

Jeg trodde det hele skyldtes en misforståelse fordi jeg overbrakte beskjed om hvilke bredder vi ønsket på dørene over telefon, dette igjen fordi det var en del jeg trengte å forklare angående noen andre dører som skulle bestilles i bredde 70 cm. Imidlertid har vi fått beskjed om at det bare var en feilbestilling fra firmaets side, og de tar kostnadene. Karmen ble montert på gulvet, og de hadde selv undret seg over bredden da den ble satt på plass. Den er revet igjen nå.

En do på gulvet.

Det holdt på å bli langt mer alvorlig da avløpshullet til toalettet på badet ble boret. Asle var nær ved å få vegghengt vannklosett.

Kanskje er det det folk pleier å bestille når de pusser opp badet sitt. Med den største selvfølgelighet ble det kjerneboret slik at avløpet kunne plasseres inne i veggen.

Så mange gode argumenter for hvorfor det er bedre å ha doen stående på gulvet enn hengende på veggen har vi vel ikke. Bortsett fra at jeg husker at når vannet forsvant på Vestlandet så kunne vi helle vann rett i cisternen med en bøtte og dermed fortsatt spyle på vanlig vis. Hvor vi fikk det vannet fra og hvorfor vannet var borte i utgangspunktet husker jeg riktignok ikke.

Da misforståelsen ble oppklart prøvde Asle å være diplomatisk, men Henrik kunne nok høre skuffelsen i telefonsamtalen. De stod på og fikk tak i kjerneboreren igjen slik at det kunne bores et nytt hull.

 

Det har blitt mange kvelder med å laste opp avfall i februar. Akkurat nå er vi i en periode med lite riving, men det blir mye igjen når hele ytterkledningen og alle vinduene skal byttes.

Siden det ble så mye mer riving enn vi trodde da badet skulle ut, leide jeg en container på 10 kbm. Den fylte jeg 2 ganger med trevirke. Jeg var så heldig at den fikk plass utenfor kjellerdøra, så Henrik kunne kaste mye av trevirket rett i containern.

Gjøvik er en by hvor alt gjøres på dagtid, slik at noen kveldsåpen miljøstasjon finnes ikke. Men hver onsdag er plassen på Raufoss åpen, og plassen i Gjøvik er åpen lørdager. Jeg tror jeg har kjørt ca 15 lass med trevirke og søppel på en måned.

På gårdsplassen har jeg fremdeles en haug med badegulvs-betong, armeringsjern med varmekabler, baderomsplater og det første “klor-parafin-vinuet” som må leveres som spesialavfall. Og badekaret har ikke fått siste reis ennå.

I hvert fall to i andre etasje. Og trappeoppgangen, men det synes ikke så veldig godt da det fortsatt er verken lamper eller dagslys der.

Vi har i ettertid blitt gjort oppmerksomme på at det er noe ordentlig herk å male ubehandlet trepanel på egenhånd. Det skal grunnes og grunnes igjen, males i flere strøk, og i tillegg er det vanskelig å få det jevnt. Malerne har også jobbet mange timer med å sparkle igjen sprekker og ujevnheter. Så erfaringen vår med å male over allerede malt glassfiberstrie var kanskje ikke helt relevant.

Far mente vi bare burde beise veggene i stedet. Det er uansett for sent nå.

 

Dette er den foreløpige fortsettelsen på hva som skjedde med bærestolpen som materialiserte seg midt i det tiltenkte fremtidige kjøkkenet. Heldigvis var det to malere på jobb i 2. etasje samme dag som Simen og Henrik forsøkte å løfte denne på plass, hvis ikke er det mulig den fortsatt hadde ligget på gårdsplassen (eller at én eller begge tømrerne ikke hadde kommet tilbake på jobb på en stund).

Vi fikk det i hvert fall slik vi ønsket. Stolpen er vekk. Vi håper bæringen holder. De vet hva de driver med.

I 2. etasje har vi i utgangspunktet ikke tenkt å gjøre stort mer enn å få malt vegger og tak, og Asle ønsker seg ny baderomsinnredning på do. Og så må elektrikeren gå over det elektriske anlegget og bytte ut noen av delene. Vi får se hvor omfattende det hele ender med å bli når hele oppussingen er overstått.

 Timian, lavendel og pale green

At vi ikke har forsøkt å male vegger og tak selv er min mors fortjeneste. Asle malte stort sett egenhendig både vegger og tak i leiligheten i Helgesens gate før vi solgte. Det gikk bra til slutt selv om alle veggene på et tidspunkt lå an til å bli knall turkise. Denne gangen skulle nå likevel dette arbeidet settes bort til noen som har fagbrev.

Maleren ringte en dag og kunne komme på befaring. Han tittet, kommenterte og gjorde seg sikkert opp noen tanker. De hadde mulighet til å begynne ganske snart sa han, noe kryptisk. Det viste seg at ganske snart i dette tilfellet betød samme dag og med én gang. Så fort vi hadde sett over og akseptert pristilbudet stod han klar i oppkjørselen og bar ut malerpensler, maskeringsteip, arbeidslampe og annet utstyr fra bilen sin. Heldigvis var det en masse ubehandlet panel å grunne, slik at vi rakk å bestemme oss for noen farger i mellomtiden.

Det er heldigvis bare maling.

Bare litt tapet

Noe hadde jeg også lyst til å gjøre. En mørk kveld etter at ungene hadde sovnet hjemme var det endelig min tur til å ta på arbeidsklær, pakke med kamera og hodelykt og kjøre på nedsnødde sporete veier til Øverbyvegen. Planen var å rive av tapetet som dekket veggene på det fremtidige soverommet. Den skulle siden erstattes med ny, da den som var der nå ikke egnet seg til å male på.

Platene vi avdekket under tapetet egner seg ikke til så mye de heller. Det er en type huntonittplater, men svært porøse, og å sparkle over alle skadene tar kanskje et par dager alene. I tillegg til at de kanskje beveger seg etter at ny tapet er lagt, hva nå det måtte bety.

Så nå avlyser vi videre riving av tapet, og får tømrerne våre til å legge rehabgips over. Jeg blir nødt til å finne på noe annet å gjøre.

Min kjære bror trodde han skulle ha en rolig familiehelg på landet. Før han innså hva som var i ferd med å skje satt han imidlertid i et kaldt og tomt hus foran laptopen og lagde plantegninger.

Det fantes ingen tidligere plantegninger av huset, – i hvert fall ingen vi hadde tilgang til. Derfor har vi (Asle) tatt alle mål innvendig i huset selv med lasermåler. Jobben med å lage nye plantegninger ble derfor relativt omfattende. Torbjørn var med på privat visning alt før vi kjøpte huset, og det er hans ideer som er utgangspunktet for det rehabiliteringsprosjektet vi nå har satt i gang. En kan godt hevde at disse enkle skissene på en rull matpapir la noe av grunnlaget for at vi fikk lyst til å satse på boligen.

Ved å strø om seg med løse ideer og forslag til nye løsninger bidro han til å øke vår iver. Det ble krav om skikkelige skalerte plantegninger og fasadetegninger, samt råd og meninger om alt fra valg av entreprenør til plassering av kjøkkeninnredning. Han har aldri sagt til oss direkte at han synes vi maser, men valgte kort tid etter å flytte til Malaysia.

Dette badekaret har gjort en stor innsats gjennom mange år, og skal hedres med et nytt og meningsfylt liv. Foreløpig siste tur skjer snart, og da går turen til Øvre Skjerven gård og alle de tørste kuene og kalvene som henger rundt der oppe. Kanskje får badekaret den store gleden av å bli fylt med friskt vann for å være vanntrau for tørste kuer om sommeren på Gjøvik. Dette er det storbonden på gården som bestemmer.

Alternativet for badekaret hadde vært å havne her, i en 40 fots conteiner på Dokka for å bli fylt opp med flytende sink hvis behovet melder seg. Her er det mange kompiser som har endt sine dager.

 

Heldigvis er det bare et stykke metall som er formet til å fylle vann i, så et badekar bryr seg vel egentlig ikke. Men fint at det kan brukes til noe.