Jeg har fremdeles 150 kg med rødt stål i hagen. Den ble bestilt da det så ut til at det var masse bæring i den delen av huset der vi skulle flytte badet. Når man fikk revet nok, var det ingenting av bæringen man trengte, og man trengte iallefall ikke ståldrager. Mulig den blir med tømrerne videre til neste oppdrag, jeg har betalt den, men trenger den ikke
Fra dagene da det virket som mest håpløst
Dette var alt som trengtes for å få til bæring. Ny undergurt og en stolpe (for syns skyld, siden det ble vegg der uansett)
Tirsdag morgen, på vei til jobb etter påskeferie. Oda er levert i barnehagen, og veien over Vardalsåsen føles lang. Men jeg har fått noe å tenke på; Henrik skal bestille ytterkledning, gjerne nå, og lurer på hvilken farge vi skal ha. For vi har tenkt å kjøpe oss ut av et stort ansvar med enebolig, nemlig å male huset. Nå kan man få kjøpt ferdigmalt kledning. Huset er grønt i dag, og det ligger ganske anonymt til ved veien. Veggene vi ser fra veien ligger mot nord og øst, så det er alltid skygge på huset fra veien.
Vi har mange valg, og akkurat nå virker det klokest å velge akkurat denne:
Etter råd fra svigerfar la vi en svart papp rundt fargen, og stod i hagen og så på fargen, så på huset, så på fargen, så på huset og så bare bli forvirret.
Fargen er grønn empirie, så får vi se om faspanelet leveres med denne fargen, og om det ser ut ca slik vi tror
Endelig vår. Slik ser det ut en kveld i starten av april.
Vinduene i gamle gangen er tatt ut, og det er gjort klart for å sette inn de nye vindene når kledningen rives. Det ligger igjen mye grus fra den glatte tiden i mars.
Vi fikk levert alle vinduene fra Natre 3 uker etter at de ble bestilt, altså lenge før de skulle brukes. En stor pall med vinduer ble satt rett i garasjen sammen med verandadøra som ble båret av 2 sterke tømrerer og meg selv. Stuevinduet var for stort, så det + 2 andre vinduer ble stående igjen ute. Presenning ble lagt over og pallen støttet opp. Men står den stødig når vinden kastes ned fra Vardalsåsen? En evig bekymring. Vinduene kom rett før vi skulle ha byggemøte i mars, stuevinduet måtte stå igjen ute.
Men nå er det ryddetid i Ø41, og Henrik fikk spørsmål om ikke det store vinduet kunne bæres inn før påske. Jeg har store planer om å rydde og koste hele gårdsplassen i påska. Vinduet ble båret inn idag.
Så nå står vinduet trygt inne, og venter på at gutta skal rive hele ytterkledningen og sette inn nye vinder.
Bekymring nr 2? Jeg fikk spørsmål av mamma om det største vinduet kunne åpnes. Vi hadde ikke tenkt over om det gamle kunne åpnes, men vi hadde jo bestilt likt. Svaret? Ja, det kan åpnes og pusses innenfra.
Det er viktig å ha fall til sluk på et bad. Hvis ikke blir vannet stående for lenge på ett sted på gulvet, og det er ikke bra. Så detaljert er min kunnskap om dette emnet.
Mureren har nå arbeidet der det skal bli bad. En kveld fant Asle det som så ut som mange små biter av linjaler eller tommestokker.
Disse bitene har blitt satt utover på ulike steder på gulvet, og så har det blitt brukt et slags lasermål til å beregne eller kontrollere fall mot sluk. Bitene som ble satt utover tror jeg er støpt/sparklet ned i gulvet. Dette var hvor detaljert jeg forstod forklaringen jeg fikk av tømreren om hvordan de gjør det. Og det så dessuten ut til at de hadde slipt akkurat rundt selve slukåpningene. Håper det blir fall mot sluk. Det hadde vært bra.
Under er et par bilder til fra bad og gang.
Badet, veggen rett frem til venstre er mellom badet og gjesterommet, med opplegg til elektrisitet og rør til servant og vaskemaskin.
Jeg har aldri vært glad i å luke i blomsterbed. Derfor passer det meg helt utmerket med en gammel og romslig hage med stor (dog noe humpete) gressplen og et par busker og trær.
Roser utenfor vinterhagen.
I forrige uke var det noen usedvanlig varme vårdager. Jeg har derfor fulgt rådet fra svigermor om å kaste litt snø på planter som er utsatt for tørke. Særlig rosebusken kan få for lite vann når vårsola kommer, i følge svigermor. I tillegg til rosene foran vinterhagen fikk det lille plommetreet, to store rhododendron og et syrintre samme behandling.
Syrintreet lengst fremme til venstre i bildet. Plommetreet skimtes ute på plenen til høyre for vinterhagen.
I dag ser det slik ut på Gjøvik igjen:
Så hvor mye det hadde for seg er ikke godt å si. Men været er som det pleier å være om våren her. Og enkelte ganger er det kanskje godt at noe holder seg forutsigbart og gjenkjennelig.
Det var nok litt av hvert i dette huset vårt som kunne kalles å ha holdt ut sin levetid, gått ut på dato eller blitt slitt med tiden. Men gulvene tilhørte ikke denne kategorien. Både på kjøkkenet, i stua og TV-stua kunne en tydelig se at den forrige eieren hadde vernet godt om eikeparketten. Dette hadde vært et hus der en satte fra seg uteskoene på vinylgulvet i yttergangen og tok filttøflene på om man skulle videre inn. En kunne knapt se at gulvet var brukt, det var nesten ikke riper eller merker noen steder. Derfor var vår plan å beholde parketten i stedet for å legge om til nytt og moderne gulv.
Før byggestart. Fra hjørnet på TV-stua inn mot kjøkken/gang.
Men. Så skulle vi rive noen vegger. Fjerne en stolpe. Det ble et par sår i gulvet, og vi tenkte med oss selv at da kan man ta noen biter fra parketten et annet sted og lappe det sammen.
Særlig Henrik spurte forsiktig flere ganger om vi ikke hadde tenkt på å kanskje rive gulvet og legge nytt…? Til slutt var rørleggeren også på banen og forklarte at han kunne legge rørene under gulvet på kjøkkenet i stedet for å kasse det inn i gangen i kjelleren. Så da blir det laminatgulv fra byggevarehuset i både kjøkken og gang.
Kjøkkenet. Spalten i gulvet er der rørene blir lagt.
Gulvet ble revet i sin helhet dagen etter vi hadde gitt klarsignal. En liten bit av parketten ligger nå lagret i garasjen og skal brukes i dukkestuen jeg innbiller meg at jeg skal snekre på egenhånd neste år.
Som ofte skjer under utgravinger dukket det opp rester etter husets historie også under kjøkkengulvet. Et gammelt avløp, og et felt med betong. Vi ble fortalt ved overtakelse at badet i 1. etasje opprinnelig lå i det hjørnet, så det stemmer ganske bra.
Betong øverst i bildet, nede til høyre i spalten er et gammelt avløp.
Jeg har et vagt minne av at vi stod og diskuterte plasseringen av skilleveggen med dobbeldør da vi var i huset med min kjære bror for å lage plantegninger. Det var en god stund før noe som helst ble påbegynt i huset. Vi diskuterte så mangt både den og påfølgende dager, og mens det stod på virket det mer viktig å bestemme seg for hvor skapene skulle stå og kjøleskapet plasseres, enn akkurat hvor det burde settes opp en vegg. Jeg husker vi kom frem til at veggen ikke nødvendigvis måtte stå der foldedøra stod, men at det kunne være gunstig med mer plass på kjøkkenet. Etter dette snakket vi ikke mer om den veggen.
Den gamle foldedøren som skilte kjøkkenet fra stua.
Jeg innrømmer gjerne at foldedøra med lysene over var noe helt spesielt og stilfullt.
Men den fylte ikke helt våre behov. Veldig stilig så lenge den var åpen, men jeg syntes den var lite funksjonell når den ble stengt.
Derfor ble den nye veggen naturlig nok satt akkurat der den forrige hadde stått. Den stod godt der, i fred og ro lenge uten at noen reflekterte over hvor den befant seg. Først etter at jeg og Julie hadde tatt en utflukt til Skreia for å snakke om og planlegge kjøkkenet begynte jeg å ta stilling til om det i det hele tatt ble plass til innredningen på rommet slik det var avgrenset. Det ble det jo selvfølgelig ikke. Omtrent 60 cm kunne en få å snirkle seg rundt benken for å komme frem til dobbeltdøra.
Min første skisse for å illustrere størrelsen på kjøkkenet og hva vi så for oss. Komfyren har byttet plassering i ettertid.
Heldigvis ventet vi ikke med å detaljplanlegge kjøkkenet til etter at veggplater og takplater var satt på plass. Eller ventet med å sjekke til kjøkkeninnredningen ble montert. Vi var redd det skulle være mye jobb å flytte reisverket til veggen. Men kort tid etter at jeg hadde diskutert det hele med Henrik hadde byggeleven fra videregående, som hadde praksis og var med på prosjektet Ø41, flyttet hele veggen. Så nå står den slik bildet under viser. Den lille stripen med Biri-tapet som blir til overs blir tatt vare på og forsøkt benyttet til å skjøte på den nye veggen. Mer om det en annen gang.
Det har vært en lang vinter, slik det bruker å være på Innlandet. I hvert fall etter vår erfaring, som vi henter fra de siste 2 årene bosatt i distriktet. Vi har hele denne mørke og kalde tiden stort konsentrert om det som er inne i huset. Nå har det endelig vært noen dager med sol, plussgrader i opptil flere timer om dagen og snøsmelting langs husveggen. Jeg bestemte meg derfor for å kikke litt ute, for vi har jo faktisk fått en hage med på kjøpet her i Øverbyvegen.
Syrinen har fått små knopper.
Denne busken vokser tett opp mot leveggen på den værbitte og nedslitte gamle uteplassen. Leveggen og terassen den verner skal begge rives. Så får vi se hva det blir til med planten.
Jeg hadde tenkt å se hvor snøen smelter først om våren der i hagen vår, men la merke til at det var kommet noen små knopper på enkelte trær og busker. De jobber i det stille med å gjøre seg klare til våren.
På kvelden begynte det riktignok å snø igjen. Satser på det går greit med busken likevel, de har nå stått der noen år, så dette er nok ikke første vårsnøen de opplever.
Asle rakk å ta bilder på badet etter at rørleggeren hadde lagt opp rør til vann og avløp inne på badet, og før det var lagt isolasjon på gulvet. Vi har tenkt det kan være greit å gå tilbake og se på noen av disse bildene før vi skrur altfor mye i veggene, særlig inne på gjesterommet.
Fra bak veggen som skiller gjesterom og bad.
Litt annen vinkling, fortsatt bak samme vegg.
Samme vegg nå sett fra innsiden av badet. Vann og avløp til vask, vaskemaskin og lengst til venstre til dusj.
Vann og avløp til vask i midten av bildet.
Dusjhjørnet.
Her inne skal do og badekar stå. Vannrørene som svinger seg rundt skal til badekaret.
Vinduene kom rett før vi skulle ha byggemøte i mars, stuevinduet måtte stå igjen ute.
Så nå står vinduet trygt inne, og venter på at gutta skal rive hele ytterkledningen og sette inn nye vinder.
