Litt om oppussing, – og annet man kan sette i gang med når all ledig tid går til å være hjemme :D
I gulvet under TV-/peisestua, der det nye inngangspartiet nå blir, lå det en hilsen fra 1958. Tømrerne fant det da de rev opp gulvbordene. Vi antar det ble lagt der av dem som bygget huset en gang i tiden.
Vi lurer litt på om det beste er å få “våre” tømrere til å signere med sine navn og årstall og legge alt tilbake i huset igjen.
Det var ingenting i boksen. Sa de i hvert fall.
Huset hadde ingen do i 1.etg, bare et lite kott i kjelleren og et litt større kott i 2.etg (1,5×1,5m). Det holdt å prøve ut doen i 2 etg én gang før jeg bestemte meg for at dette også måtte fornyes. Samtidig hadde jeg en følelse av at det er lurt å skifte avløpet fra 2.etg og ned i kjelleren. Henrik åpnet veggen i 1 etg, og rørleggeren så på tilstanden. Det skulle ikke koste så mye med nytt rør, og det er jo når veggen er åpen det er lurt å bytte. Tilstanden på røret i 2.etg var ikke super.
Det har jo vært en utleiebolig i 2.etg, og det ser ut til at jeg har funnet ut hvor kjøkkenet stod. Da de koblet fra kjøkkenet og pusset opp huset satte det bare en fille i åpningen på avløpet og lukket igjen veggen. Denne delen av avløpet er høyere enn doen i 2.etg, så den har bare en luftefunksjon for å forhindre vakuum. Men greit å bli kvitt de gamle støpejernsrørene, og få inn noe som er “nytt og moderne”.
Så nå står doen der da, alene uten vasken. Den venter bare på siste tur ut av huset for innlevering på miljøstasjonen. Denne koster nok mer enn 70 kr å kaste, som er prisen for en søppelsekk.
Nå er det nye skjelettet i tilbygget ferdig. Denne delen av huset var, som vi har vært inne på tidligere, preget av mange rare løsninger. Det har gått med mange timer til oppretting av veggene, utforing, og forsøk på å gjøre det hele til noen akseptable rom. Isolasjonen var noe lurvete enkelte steder, så det har blitt en del flikking og pynting av den også. Jeg tror Henrik var temmelig lei da han endelig var ferdig, – det er arbeid som ikke synes så godt mens man holder på, så når en går igjen for dagen kan det nesten se ut til at man ikke har gjort noen ting. Jeg lurte på om de var blitt så lei at de ville slutte med rehabilitering og bare bygge nytt fremover. Simen påstod at han har vært borti mye verre.
Dillearbeidet er langt på vei over, så det går nok raskt fremover fra nå.
Vi ønsker å sette inn større vinduer i gjesterommet og gangen, og heller ha to vinduer i stedet for tre i veggen til høyre i begge bildene ovenfor. Da åpningen skulle endres i høyden medførte det behov for å kappe og skjøte for å beholde stabilitet i veggen. Dessverre ingen gode før-bilder tilgjengelig, men en ser blanding av nye og gamle stolper på bildet under til høyre.
Denne lille oppdateringen legges kun ut for å dokumentere at det er lagt avløpsrør til det nye badet i tilbygget. Asle har tatt bildene, og jeg vet ikke helt nøyaktig hvor bildene er tatt eller hvilke avløp de avbilder. Det jeg vet er at rørleggeren kom og brukte hullene som var boret i betongdekket til å føre avløpsrørene ned i taket på verkstedet i kjelleren. Og skal så koble dem på avløpet som leder alt i det kommunale kloakksystemet vil jeg anta.
Vi var lengre usikre på om det skulle la seg gjøre å få nok fall til avløp slik vi hadde tegnet opp plasseringen av dusj og badekar. Dette fordi en del av inngangspartiet som skulle bygges inn i badet var betong støpt rett på bakken. Etter nøyere oppmåling var det under 1 m det var snakk om, og de har åpenbart fått det til likevel. Avløpene til badet passerte i taket i verkstedet også da vi kjøpte huset, så vi gjør ingen endringer ved å plassere dem her.
Tømrerne brukte litt tid på å bestemme seg for hva som ville bli den beste løsningen på gulvet i tilbygget. Det hjalp ikke så mye at vi ikke en gang forstod spørsmålet og følgelig heller ikke kunne si hvilken løsning vi foretrakk. Derfor måtte de bestemme selv, og da ble det til slutt flytsparkel på den delen som var pigget opp (det opprinnelige badet).
Asle var litt bekymret for bærestolpen som står ned mot flytsparkelen. Den står oppå en planke eller noe som ligger nede i sparkelen. Asle var litt bekymret for fukt. Jeg prøvde å spørre Henrik uten å helt vite hva jeg skulle spørre om, men fikk til svar at det var helt minimalt det som var nede i sparkelen og at det skulle gå bra.
Litt feilskjær må en regne med, særlig når det blir mange muntlige beskjeder. Noen av oss vil hevde at den ene misforståelsen var nær ved å få alvorlige konsekvenser, mer om det i et avsnitt under.
Et av de første avvikene fra planen inkluderte imidlertid en skyvedør. Ganske passende. I vår forrige leilighet, den første boligen vi eide, gjorde vi svært lite oppussing. Da vi endelig gjorde det var det like før vi flyttet og solgte. så vi fikk ikke så mye nytte av arbeidet selv. Stuen var stor fordi en vegg som opprinnelig hadde skilt stuen og soverom nr 2 var fjernet av tidligere eiere, og vi hadde lenge snakket om å sette opp en vegg med dobbel skyvedørsåpning for å få et gjesterom/kontor. Vi gikk omsider til innkjøp av dører og karm, og overtalte både min bror og min far til å hjelpe til. Det ingen av oss hadde innsikt nok til å forstå var at karmer selges i én størrelse (høyde) og må kappes til å passe den døren man har kjøpt. Først da karmen var ferdig montert i veggen ble det åpenbart at dørbladene vi hadde ikke passet i karmen slik den var satt opp. Det lå betydelig med arbeid bak å sette opp den veggen, Asle og Torbjørn hadde i prosessen til og med tatt seg bryet med å bore i stykker en strømledning og mørklagt hele leiligheten. På et eller annet vis greide min far, som hadde bestilt dører og karm i utgangspunktet, å få tak i nye dørblad som passet karmen. Jeg tror vi hadde bestilt de høyeste dørene for å få størst mulig åpning, men kan alltids ha greid å legge inn feil bestilling, akkurat det husker jeg ikke. Uansett var det ingen av oss som tenkte at det var noen annen mulighet enn at man fikk karm og dørblader som passet sammen, så der lærte vi noe nytt.
Det var ikke helt det samme som skjedde denne gangen. Da karmen var satt på plass i åpningen så det slik ut:
Det er ikke så lett å få frem på bildet,
men åpningen passer til dørblad på 70 cm. Ikke overbevisende god etterlevelse av prinisippet om universell utforming.
Jeg trodde det hele skyldtes en misforståelse fordi jeg overbrakte beskjed om hvilke bredder vi ønsket på dørene over telefon, dette igjen fordi det var en del jeg trengte å forklare angående noen andre dører som skulle bestilles i bredde 70 cm. Imidlertid har vi fått beskjed om at det bare var en feilbestilling fra firmaets side, og de tar kostnadene. Karmen ble montert på gulvet, og de hadde selv undret seg over bredden da den ble satt på plass. Den er revet igjen nå.
Det holdt på å bli langt mer alvorlig da avløpshullet til toalettet på badet ble boret. Asle var nær ved å få vegghengt vannklosett.
Kanskje er det det folk pleier å bestille når de pusser opp badet sitt. Med den største selvfølgelighet ble det kjerneboret slik at avløpet kunne plasseres inne i veggen.
Så mange gode argumenter for hvorfor det er bedre å ha doen stående på gulvet enn hengende på veggen har vi vel ikke. Bortsett fra at jeg husker at når vannet forsvant på Vestlandet så kunne vi helle vann rett i cisternen med en bøtte og dermed fortsatt spyle på vanlig vis. Hvor vi fikk det vannet fra og hvorfor vannet var borte i utgangspunktet husker jeg riktignok ikke.
Da misforståelsen ble oppklart prøvde Asle å være diplomatisk, men Henrik kunne nok høre skuffelsen i telefonsamtalen. De stod på og fikk tak i kjerneboreren igjen slik at det kunne bores et nytt hull.
Det har blitt mange kvelder med å laste opp avfall i februar. Akkurat nå er vi i en periode med lite riving, men det blir mye igjen når hele ytterkledningen og alle vinduene skal byttes.
Siden det ble så mye mer riving enn vi trodde da badet skulle ut, leide jeg en container på 10 kbm. Den fylte jeg 2 ganger med trevirke. Jeg var så heldig at den fikk plass utenfor kjellerdøra, så Henrik kunne kaste mye av trevirket rett i containern.
Gjøvik er en by hvor alt gjøres på dagtid, slik at noen kveldsåpen miljøstasjon finnes ikke. Men hver onsdag er plassen på Raufoss åpen, og plassen i Gjøvik er åpen lørdager. Jeg tror jeg har kjørt ca 15 lass med trevirke og søppel på en måned.
På gårdsplassen har jeg fremdeles en haug med badegulvs-betong, armeringsjern med varmekabler, baderomsplater og det første “klor-parafin-vinuet” som må leveres som spesialavfall. Og badekaret har ikke fått siste reis ennå.
I hvert fall to i andre etasje. Og trappeoppgangen, men det synes ikke så veldig godt da det fortsatt er verken lamper eller dagslys der.
Vi har i ettertid blitt gjort oppmerksomme på at det er noe ordentlig herk å male ubehandlet trepanel på egenhånd. Det skal grunnes og grunnes igjen, males i flere strøk, og i tillegg er det vanskelig å få det jevnt. Malerne har også jobbet mange timer med å sparkle igjen sprekker og ujevnheter. Så erfaringen vår med å male over allerede malt glassfiberstrie var kanskje ikke helt relevant.
Far mente vi bare burde beise veggene i stedet. Det er uansett for sent nå.
Elektrikeren har vært innom noen småturer i prosjektet. Han var innom første dagen for å koble ut alt i 1.etg, og han la opp byggestrøm rett fra sikringsboksen. Så kom han tilbake å kobla ut 2.etg da maleren skulle jobbe der. Men endelig kom han for å bygge noe. Vi var innom huset alle sammen på søndag, siden alle lampepunkt, stikkontakter og lysbrytere skulle markeres. Her var det mange snublefeller framover, og jeg tenkte på Oda Isabel og Julie sittende ved kjøkkenbordet som fjortiser uten nok stikkontakter til å holde oversikt over livet og lekser.
Selv ville jeg ha lysbrytere i strategisk høyde:
Men i ettertid har jeg fått vite at standardhøyde for lysbrytere er 100 cm over gulvet, markert med blå boks til lysbryteren.
Når strømmen skal legges som skjult anlegg (inne i veggen) velger elektrikeren absolutt korteste vei for alle ledninger. Da borrer han seg gjennom stendere, gulv og tak for å få strømmen på rett vei.
Her har han latt seg inspirere til å legge inn en liten sving på strømmen, uvisst hvorfor. Nå håper vi at vi har tenkt på alle behov for strøm på kjøkkenet, også til framtidens laptop og mobiltelefon.
Dette er den foreløpige fortsettelsen på hva som skjedde med bærestolpen som materialiserte seg midt i det tiltenkte fremtidige kjøkkenet. Heldigvis var det to malere på jobb i 2. etasje samme dag som Simen og Henrik forsøkte å løfte denne på plass, hvis ikke er det mulig den fortsatt hadde ligget på gårdsplassen (eller at én eller begge tømrerne ikke hadde kommet tilbake på jobb på en stund).
Vi fikk det i hvert fall slik vi ønsket. Stolpen er vekk. Vi håper bæringen holder. De vet hva de driver med.